Kurs i administrering og tolkning av WPPSI-IV er beskrevet lenger ned på siden.

Oslo, 22. og 23. januar 2025. Kurs i administrering og tolkning av WISC-V

Våren 2017 ble WISC-V lansert i Norge. Det er flere endringer, deriblant tre nye deltester og ny faktorstruktur. I tillegg til de fire indeksene man kunne beregne i WISC-IV, er visuospatial indeks ny i WISC-V. Man kan også beregne flere sekundære indekser. En annen nyvinning er at man gjennom Pearsons internettbaserte plattform Q-interactive kan administrere testen digitalt. Den norske versjonen av WISC-V er resultatet av et skandinavisk samarbeidsprosjekt.

Kursholder Helge Galta driver Galta testkompetanse og har arbeidet i PP-tjenesten siden 2004. Helge Galta er en erfaren kursholder og har undervist i testpsykologi ved flere norske universiteter. Høsten 2014 ga Helge Galta ut boken Tolkning av WISC-IV. Teori og praksis på Universitetsforlaget.

Kurset er beregnet for psykologer, pedagoger og andre som bruker WISC-V i sitt daglige virke, og både erfarne og uerfarne testbrukere kan dra nytte av undervisningen.

Kurset er godkjent som vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister av Norsk psykologforening.

Tid:  22. og 23. januar 2025 fra kl. 09.00 til 15.00 begge dager.  

Sted: Oslo kongressenter Folkets hus AS, Youngs gate 21, 0181 Oslo (Youngstorget)

Påmeldingsfrist: 14.12.2024

Pris: 6300 kroner inkludert 2-retters lunsj, frukt, pausemat, kaffe og te.

Kursdeltakerne får tildelt kursbevis elektronisk. Powerpointpresentasjon, tiltakshefte, rapportskriving, administreringsstøtte og klargjøringshefter som forenkler tolkning av WISC-V, blir tilsendt på e-post.

Anbefalt litteratur: Tolkning av WISC-IV, Teori og praksis. Universitetsforlaget.

Påmelding: Påmeldingsskjema på nettsiden foretrekkes. Eventuelt kan man sende e-post til helge@galtatest.no.

Kurset går over to dager og gir kursdeltakeren innføring i:  

Administrering

Manuell og digital og administrering blir gjennomgått. Riktig administrering er avgjørende for gyldige testresultater. Støtteark, som gjør manuell administrering enklere, blir sendt pr. e-post i forkant av kurset. Digital administrering (Q-interactive) blir gjennomgått på storskjerm.

Tolkning og rapportskriving

En kompetent testbruker har kunnskap om psykometri, metode, statistikk, tolkningsteori, intelligensteori og den enkelte test han eller hun anvender. I dette kurset gjennomgås det viktigste for å administrere og tolke WISC-V på en etisk forsvarlig måte.

Ved å forstå metode og statistikk vurderer man IQ- og indeksskårene riktig. Det er gjennom denne kunnskapen man finner ut hva testresultatet indikerer og hva som skal med i rapporten. Tolkningsteori forteller oss hvor robuste ulike testskårer er. Gjennom ulike studier har man sett at fullskala IQ-skår og indeksskårene er robuste, og at de derfor bør ha en sentral plass i tolkning av testresultater. På den andre siden har studier vist at enkeltstående deltestskårer ikke er robuste. Enkeltstående deltestskårer bør derfor ikke vies mye oppmerksomhet ved tolkning.

I dag har intelligensteori en sentral plass i tolkning av testresultater. CHC-teori forteller oss hva som måles i ulike evnetester. Nevrologisk forståelse av intelligens hjelper oss til å forstå hvorfor det er individuelle forskjeller i prestasjoner på skole og i jobb. Teorier om arbeidshukommelse og prosesseringshastighet bidrar til å forstå hvorfor klasseromssituasjonen og andre kognitivt krevende oppgaver, kan være vanskelige for mange barn. Vi vet også at ulike miljøbetingelser er av avgjørende betydning for kognitiv utvikling.

Forskjellige diagnosegrupper kjennetegnes av ulike kognitive vansker. Fullskala IQ-skår under 70 er et kriterium ved diagnostisering av psykisk utviklingshemning. I andre utredninger er ikke sammenhengen mellom testskår og diagnose like åpenbar. På gruppenivå ser man likevel at bestemte diagnosegrupper tenderer til å vise kognitive vansker. Personer med ADHD tenderer til å ha nedsatt fullskala IQ-skår og nedsatt skår på mål av arbeidshukommelse og prosesseringshastighet. Personer med autismespekterforstyrrelser tenderer også til å få nedsatt skår på indekser som måler arbeidshukommelse og prosesseringshastighet. Det forskes mye på kognitiv fungering i ulike diagnosegrupper, og det er mange interessante diskusjoner både når det gjelder testresultater og nevrologisk forståelse av kognitiv funksjon. Det fremholdes blant annet at de kognitive vanskene til personer med ADHD skyldes saktere og mer varierende informasjonsprosessering. Nevrologisk forklares dette med at personer med ADHD har vansker med å endre hjernens aktivering fra hviletilstand til en aktiv kognitiv tilstand.    

Rapportskriving er en viktig del av evnetesting. Gjennom rapporten skal man med et lett og forståelig språk forklare barnets testresultater. Man tolker testresultatet, og i rapporten skriver man hvordan et slikt resultat kan bidra til å forstå barnets kognitive prestasjoner utenfor testrommet. I testrapporter skriver man også ofte om tiltak. Å forstå hvorfor et barn strever er avgjørende for å legge best til rette for videre læring og utvikling. 

Kurs i WPPSI-IV

Oslo, 4. og 5. juni 2025. Kurs i administrering og tolkning av WPPSI-IV

Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence – Fourth Edition (WPPSI-IV) er en evnetest for barn mellom to år og seks måneder og syv år og syv måneder. Det er store endringer i barns kognitive evner tidlig i livet, og WPPSI-IV er derfor delt i to testbatterier. Det er ett testbatteri for yngre barn (2:6-3:11), og ett testbatteri for barn mellom fire og syv år (4:0-7:7). For de yngste barna kan man regne ut fullskala IQ-skår, tre primære indekser og tre sekundære indekser. De primære indeksene er verbal forståelse, visuospatial indeks og arbeidshukommelse. De sekundære indeksene er basalt språk, nonverbal indeks og grunnleggende evner. For barn over fire år kan man også regne ut de primære indeksene flytende resonnering og prosesseringshastighet og den sekundære indeksen basal prosessering. Den norske versjonen av WPPSI-IV er resultatet av et skandinavisk samarbeidsprosjekt.

Kursholder Helge Galta driver Galta testkompetanse og har arbeidet i PP-tjenesten siden 2004. Helge Galta er en erfaren kursholder og har undervist i testpsykologi ved flere norske universiteter. Høsten 2014 ga Helge Galta ut boken Tolkning av WISC-IV. Teori og praksis på Universitetsforlaget.

Kurset er beregnet for psykologer, pedagoger og andre som bruker WPPSI-IV i sitt daglige virke, og både erfarne og uerfarne testbrukere kan dra nytte av undervisningen.

Kurset er godkjent som vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister av Norsk psykologforening.

Tid: 4. og 5. juni 2025

Påmeldingsfrist: 30. april 2025

Sted: Oslo kongressenter Folkets hus AS, Youngs gate 21, 0181 Oslo (Youngstorget)

Pris: 6300 kroner inkludert frukt, pausemat, 2-retters lunsj, kaffe og te.

Powerpointpresentasjon, tiltakshefte, veileder for rapportskriving, administreringsstøtte og klargjøringshefter som forenkler tolkning av WPPSI-IV, blir tilsendt på e-post. Kursbevis blir sendt elektronisk etter kurset.

Anbefalt litteratur: Tolkning av WISC-IV, Teori og praksis. Universitetsforlaget.

Påmelding: Påmeldingsskjema på nettsiden foretrekkes. Eventuelt kan man sende e-post til helge@galtatest.no.

Kurset går over to dager og gir kursdeltakeren innføring i:  

Administrering

Riktig administrering er avgjørende for gyldige testresultater. Støtteark, som gjør administreringen enklere, blir sendt pr. e-post i forkant av kurset. 

Tolkning og rapportskriving

En kompetent testbruker har kunnskap om psykometri, metode, statistikk, tolkningsteori, intelligensteori og den enkelte test han eller hun anvender. I dette kurset gjennomgås det viktigste for å administrere og tolke WPPSI-IV på en etisk forsvarlig måte.

Ved å forstå metode og statistikk vurderer man IQ- og indeksskårene riktig. Det er gjennom denne kunnskapen man finner ut hva testresultatet indikerer og hva som skal med i rapporten. Tolkningsteori forteller oss hvor robuste ulike testskårer er. Gjennom ulike studier har man sett at fullskala IQ-skår og indeksskårene er robuste, og at de derfor bør ha en sentral plass i tolkning av testresultater. På den andre siden har studier vist at enkeltstående deltestskårer ikke er robuste. Enkeltstående deltestskårer bør derfor ikke vies mye oppmerksomhet ved tolkning.

I dag har intelligensteori en sentral plass i tolkning av testresultater. CHC-teori forteller oss hva som måles i ulike evnetester. Nevrologisk forståelse av intelligens hjelper oss til å forstå hvorfor det er individuelle forskjeller i prestasjoner på skole og i jobb. Teorier om arbeidshukommelse og prosesseringshastighet bidrar til å forstå hvorfor klasseromssituasjonen og andre kognitivt krevende oppgaver, kan være vanskelige for mange barn. Vi vet også at ulike miljøbetingelser er av avgjørende betydning for kognitiv utvikling.

Forskjellige diagnosegrupper kjennetegnes av ulike kognitive vansker. Fullskala IQ-skår under 70 er et kriterium ved diagnostisering av psykisk utviklingshemning. I andre utredninger er ikke sammenhengen mellom testskår og diagnose like åpenbar. På gruppenivå ser man likevel at bestemte diagnosegrupper tenderer til å vise kognitive vansker. Personer med ADHD tenderer til å ha nedsatt fullskala IQ-skår og nedsatt skår på mål av arbeidshukommelse og prosesseringshastighet. Personer med autismespekterforstyrrelser tenderer også til å få nedsatt skår på indekser som måler arbeidshukommelse og prosesseringshastighet. Det forskes mye på kognitiv fungering i ulike diagnosegrupper, og det er mange interessante diskusjoner både når det gjelder testresultater og nevrologisk forståelse av kognitiv funksjon. Det fremholdes blant annet at de kognitive vanskene til personer med ADHD skyldes saktere og mer varierende informasjonsprosessering. Nevrologisk forklares dette med at personer med ADHD har vansker med å endre hjernens aktivering fra hviletilstand til en aktiv kognitiv tilstand.    

Rapportskriving er en viktig del av evnetesting. Gjennom rapporten skal man med et lett og forståelig språk forklare barnets testresultater. Man tolker testresultatet, og i rapporten skriver man hvordan et slikt resultat kan bidra til å forstå barnets kognitive prestasjoner utenfor testrommet. I testrapporter skriver man også ofte om tiltak. Å forstå hvorfor et barn strever er avgjørende for å legge best til rette for videre læring og utvikling.